The London Girl

Q&A: Answers part 2

God lørdag! Her kommer andre delen av spørsmålsrunden. Det kommer en siste del i morgen, for det kom jo flere spørsmål. Det er gøy :) Nå er Stine og jeg en tur på Primrosehill for å utforske nye steder av London. Jeg har ikke vært der før, men det skal visst være såå fint der og i tillegg har de et superskjønt bakeri vi skal innom. Gleder meg til å blogge om noe nytt i London til dere i morgen! I mellomtiden får dere kose dere med svarene mine.



Hva er aldersgrensen på utesteder i London?

De fleste stedene har 21 år, men går du med promotør kommer du inn så lenge du er over 18 år. 

Hvordan får du råd til å være student i London? Får du stipend eller har du spart opp? :)

Som norsk student får man støtte fra Lånekassen, både i Norge og i utlandet. Denne støtten er både stipend og lån. Men jeg har også "egne" penger :) 

Det virker kjempe kjekt å studere i London! Begynte akkurat å lese bloggen din og det er kjempe kjekt, jeg har veldig lyst å studere i London selv. Men jeg lurer på, er det andre program på det universitetet der du går? og får du stipend eller har du spart opp så mye penger? Hvor lang tid strekker studiet ditt seg? :)

Universitetet mitt er kjempestort med ca 25 000 studenter på bachelornivå, så det er absolutt flere programmer enn psykologi der! De har vel omtrent alt du kan tenke deg, tipper jeg. Og som skrevet over; jeg får støtte fra Lånekassen men har også sparepenger :) Studiet mitt er en bachelor på 3 år (evt. 4 år hvis jeg bestemmer meg for å ta et praksisår) og deretter skal jeg ta en doktorgrad på 3 år. Om jeg tar en master før den tid, på 1 år i så fall, er jeg ikke helt sikker på ennå. Men for å bli psykolog må man altså da ha 6-7 år med skole :) 

Jeg har fått conditional offer fra Kingston Uni og vil begynne der til høsten. Da lurer jeg på om du vet hvordan man kommer seg fra London til Kingston og hvor lang tid det tar?

Graulerer, så gøy! Det vet jeg dessverre ikke, men jeg tror man må ta tog? UPDATE: Det tar 25 minutter med tog fra Victoria :) 

Vil du si at du kan anbefale studiet ditt? Og skolen? :)

Både ja og nei. Det er ganske mange ting jeg er misfornøyd med i år, spesielt i motsetning til i fjor, men samtidig syns jeg studiet er kjempespennende og vil anbefale det til alle som er interesserte i psykologi. Jeg syns studiet i seg selv er superbra, selv om det er skikkelig vanskelig, så det er vel heller skolen jeg ikke er helt fornøyd med om dagen. Allikevel er det mye jeg er fornøyd med på Middlesex, altså :) 



Hei! Først og fremst vil jeg si at jeg virkelig ELSKER bloggen din! Etter at jeg begynte å lese den har jeg virkelig lyst til å studere i London selv! Derfor lurte jeg på om det er veeeldig dyrt å studere der og om det er veldig vanskelig å komme inn på skole der? :)

Så gøy at jeg kan inspirere :D Det spørs hva du legger i dyrt. Ja, det er dyrere enn å studere i Norge, det er det absolutt. Jeg betaler 10 500 pund i skolepenger i året, altså ca 100 000 kr. Forskjellige universiteter og forskjellige studier har litt forskjellige priser, men du må regne med å betale noe sånt. Jeg får jo støtte av Lånekassen, så det er absolutt ikke penger jeg har nå, men dette skal jo også betales tilbake en gang. Allikevel ser jeg på dette som en investering og jeg syns det er verdt hver eneste krone. Det er kjempemange universiteter i London, så det varierer veldig om det er vanskelig å komme inn eller ikke. På Middlesex er det ikke så vanskelig å komme inn, men på King's College feks er snittet kjempehøyt da dette er et eliteuniversitet (som også er en del dyrere enn "vanlige" universiteter som Middlesex) :) 

Hvor lenge skal du bo i London, vil du jobbe i Norge?

Jeg skal bo i London i minst 6 år, så tar jeg det derfra. Jeg vil i utgangspunktet jobbe i Norge, men jeg er veldig åpen for at jeg kanskje blir boende og jobbende i London / England også :) Mye kan skje på 6 år, og man vet aldri hva fremtiden bringer. Dessuten syns jeg ikke at det hadde vært det verste i verden om jeg "måtte" bo i London lengre! 

Har du noen tips til å lage den ultimate garderoben?

Gøy med et spørsmål som ikke omhandler London! Jeg syns det er viktig å ha gode basicplagg som du liker godt, og ha en god miks av jeans, bukser og skjørt / kjoler som kan brukes til hverdag. Annet enn det vet jeg ikke hva jeg skal svare akkurat nå, for jeg har så lite inspirasjon på klesfronten at det føles helt merkelig å skulle gi andre tips når jeg ikke har noen tips å komme med til meg selv engang, haha. 

Hvordan studiemetode bruker du når du leser til eksamen? Tenker spesielt på biologi.

Dette har kanskje vært mitt største problem i år; jeg vet ikke hvordan jeg skal lese til en slik eksamen. Biologieksamen var min første eksamen på universitetsnivå, og jeg kan absolutt ikke skryte på meg at den gikk bra, så jeg vet ikke om jeg burde gi eksamenstips. Men jeg kan fortelle hvordan jeg leste, da. Først leste jeg alle kapitlene i boken flere ganger og gulet ut det jeg syns var viktig. Deretter skrev jeg notater av det jeg hadde gulet ut / skrev over dette på macen. Det lærte jeg overraskende mye av, men det tok laaaang tid. Til slutt gulet jeg ut i notatene mine, som var på nesten 100 a4 sider, for å pugge det jeg syns var viktigst av det viktigste. Jeg lagde også noen tegninger av feks hjernen for å plassere ting, og så tok jeg noen prøver på nettsiden til læreboken vår i faget. Tar gjerne imot flere studietips, for jeg har fire eksamner i mai! 

Jeg lurer på, bodde du på campus i starten? Hvis du gjorde det, hvordan synes du det var?

Nei, jeg bodde i leilighet da også :) Så det kan jeg ikke hjelpe deg med å svare på dessverre! 



Hvordan ble du kjent med de du bor med (eventuelt bodde med i fjor)? :)

Stine, som jeg også bor med i år, ble jeg kjent med fordi jeg trengte noen å bo med i fjor. Vi kom i kontakt via veilederne våre på Study Across The Pond, møttes i Oslo etter at vi bestemte oss for å bo sammen (jeg trengte sårt noen til å ta det andre rommet i leiligheten jeg hadde fått) og så sa det heldigvis klikk.
Thea ble jeg faktisk kjent med via mail og Facebook, vi snakket en del på nettet før vi flyttet og en av de første dagene i London avtalte vi å møtes sammen med Maria på Oxford Street. Da spiste vi lunsj og shoppet litt, og siden har vi vært venner :) Vi går jo i samme klasse, så vi var veldig mye sammen fra starten av!
Henriette møtte jeg for første gang på Study Across The Pond sin pizzakveld på Peppes i Oslo, så sånn ble jeg kjent med henne. Vi var ikke så veldig mye sammen i fjor, men vi hadde de samme venninnene omtrent fra starten av, så selv om vi to ikke var så mye sammen alene var det ofte at vi var på samme fest osv. Så ble vi bedre og bedre kjent utover skoleåret, da! 

Leser du mye på fritiden? I såfall: hva er din absolutte favorittbok? (Jeg er litt av en nerd og samler på bøker, så er veldig interessert i anbefalinger).

Jeg ELSKER å lese bøker, men jeg har absolutt ikke tid ved siden av psykologistudiet. Når jeg først har fritid vil jeg heller gjøre noe annet enn å lese bøker dessverre, men når jeg er hjemme på ferie benytter jeg stadig anledningen. Jeg er veldig glad i The Hunger Games-bøkene, samt Beautiful Creatures serien og The Maze Runner serien. Men jeg liker også Cecilia Samartin sine bøker skikkelig godt, og av de er favoritten drømmehjertet. Ellers er min absolutte favoritt Idas Dans tror jeg, den har jeg lest mange ganger og jeg gråter like mye hver gang. For en utrolig fin, sterk og forferdelig bok!

Kunne du ha fortalt litt om prosessen før du søkte? Hvor startet du liksom :) Og hvor lenge før søkte du, har hørt at man søker til England ca ett år før semesterstart.. :)

Jeg kan godt skrive et eget innlegg om søknadsprossessen osv senere! Jeg har også skrevet en gudie til studenter som du kan lese HER! Man trenger absolutt ikke å søke ett år før skolestart, det gjorde ikke jeg. Jeg søkte i januar og kom inn på alle skolene jeg søkte på, bortsett fra èn. For norske studenter er det ingen søknadsfrist, men det er førstemann til mølla. Så i teorien kan du komme inn en uke før skolestart så lenge det er plasser igjen på studiet :) 

Jeg har et par spørsmål ang. dine fremtidige planer. Hva ønsker du å gjøre når du er ferdig på universitetet i London? Skal du studere noe videre etter det, i så fall hvor da, reiser du hjem? Tenker du å bli igjen en periode i London etter at studiene dine er ferdig, og ser du for deg at du i fremtiden kommer til å flytte fast i London, eller over en lengre periode, eller hvor kunne du ellers tenkt deg å bo da - innad i UK?

Jeg skal definitivt studere videre, kanskje først en master i mental health eller noe annet spennende klinisk relatert, og deretter vil jeg ta en doktorgrad i klinisk psykologi, så sant jeg kommer inn. Kravene er veldig høye og det er få universiteter som tilbyr dette, så vi får se om jeg klarer det! Det blir hvert fall i England, og sånn det ser ut nå vil jeg gjerne gjøre det i London, på King's College eller UCL (University College London). Jeg er som sagt åpen for å bli værende i London, enten over en lengre periode eller fast, men det er vanskelig å si nå. Jeg kunne tenke meg å bo i London, for jeg ELSKER virkelig denne byen, men det finnes mange andre fine steder i Storbritannia også. Men det skal sies at jeg tar utgangspunkt i å flytte hjem igjen til Norge etter doktorgraden om seks - syv år. 

Jeg kom inn via et gammelt innlegg på din gamle blogg der jeg syntes jeg så noe om ME, jeg bare lurer på hvordan det gikk med skole mens du hadde det, og om du fortsatt har det nå? Hadde vært supert om du ville fortelle litt om det og evt tilrettelegging :)

 Jeg har fremdeles ME, men jeg går på medisiner som heter LDN, som har hjulpet meg noe helt utrolig mye. På videregående fikk jeg tilrettelegging; da hadde jeg en slags hjemmeskole hvor jeg fikk innleveringsoppgaver i stede for prøver, og måtte bare møte på eksamen og noen få prøver for å få karakter i fagene. Det funket superbra for meg og jeg er så takknemlig for at skolen min var så samarbeidsvillige :) Nå på universitetet får jeg ikke noe tilrettelegging, hovedsakelig fordi jeg ikke har fortalt de om tilstanden min. Jeg var redd for at jeg ikke kom til å komme inn hvis jeg fortalte at jeg var syk, så jeg droppet det og bestemte meg for å se om jeg hadde behov for tilrettelegging eller ikke. Jeg hadde ikke behov for det, men jeg var dårligere første året mitt på universitetet, så jeg fortalte det til noen av foreleserne mine for å forklare hvorfor jeg ikke var i alle timene. Nå derimot, går det veldig bra. Jeg har få timer i uken, og alle er ikke obligatoriske engang (selv om man absolutt burde gå i alle), så jeg klarer de 11 timene (om ikke det er mindre) jeg har i uken. Du kan jo også lese DETTE innlegget jeg har skrevet om sykdommen :) 


Siste delen kommer i morgen! Lurer du på noe mer, så still gjerne spørsmålet ditt her :-) 

Comments

Loading comments...
Show all comments
Form is loading