The London Girl

Category: Miscellaneous

10 kjappe

 Etter inspirasjon fra Reidun-Beate vil jeg dele et litt annerledes innlegg med dere! Kanskje dere kan bli litt mer kjent med meg på denne måten :-) Jeg syns slike innlegg er veldig gøy å lese på andre blogger, så jeg håper dere føler det samme. Here we go! 


 

1. Tre fakta om deg selv
- Jeg er ekstremt kresen i matveien, men jeg har blitt mye flinkere den siste tiden til å i det minste smake på ny mat.
- Jeg er en rotekopp uten like. Det er vel mest det at jeg bare ikke rydder.. Men jeg har i det minste system i rotet mitt da, og vet som regel hvor ting ligger!
- Jeg har altfor høye forventninger til meg selv, og er sjeldent fornøyd med noe jeg leverer på skolen osv. før jeg får det tilbake og får en grei karakter. Jeg har aldri nøyd meg med for eksempel C i et fag, uansett hvor dårlig jeg er i det faget så forventer jeg A eller B av meg selv. 

2. Ditt favorittsitat
What doesn't kill you makes you stronger. Skikkelig klisjè kanskje, men det er faktisk helt sant. Jeg prøver også å leve etter at "Everything happens for a reason". 

3. Din drømmejobb
Drømmejobben akkurat nå er å kunne bruke psykologien min i moteindustrien! Jeg håper det lar seg gjøre og at det er mange spennende muligheter å få. Dessuten er det en bransje jeg er veldig interessert i som hobby også, så det hadde vært perfekt å kunne kombinere det med jobb :-)

4. Tre favorittsanger
Sophie Elise - Lionheart, Olly Murs - Dear Darlin og Salute - Little Mix er favoritter akkurat nå :-) Men det endrer seg hele tiden hos meg! 

5. Tre ting du er stolt av
- Karakterene mine disse to årene på universitetet. Jeg er såå fornøyd at det nesten ikke kunne blitt bedre, og det toppet seg virkelig da jeg fikk A i det ene faget! 
- At jeg har lært meg å sy og at jeg kan sy klær jeg faktisk har lyst til å gå med selv.
-  Alt jeg har klart til tross for sykdommen min og hvor syk jeg har vært tidligere. Jeg føler nesten at jeg har vunnet over sykdommen, jeg! 

6. Din aller beste reise
Det må være de tre ukene i California med familien i 2010. Det var første gangen min i USA, og jeg elsket det! Har veldig lyst til å reise tilbake, eller kanskje oppleve noen andre deler av USA også, men det blir nok ikke nå med det første. 

7. Fem mål du ønsker å oppnå
- Fullføre graden jeg har begynt på med B eller A.
- Bli kjent med enda flere fine mennesker fra alle mulige steder i verden.
- Reise masse og oppleve steder jeg aldri har vært før.
- Komme inn på master i psychology in the fashion industry på London College of Fashion
- Bli så frisk at jeg kan begynne å trene igjen!! 

8. Topp fem favorittblogger 
Jeg leser så mange blogger at dere ville ikke trodd det engang, men favorittene er Fotballfrue, Nettenestea, Eirin Kristiansen, Livingdoll og Regine. 

9. Ditt fremtidige hjem..
Er nok i London, tror jeg. Jeg trives så godt her at jeg klarer ikke å se for meg å flytte tilbake til Norge. Det kan selvfølgelig hende at jeg gjør det, men det blir om mange år i så fall! Dessuten er vel sjansene for å finne kjærligheten her i England større enn å finne den i Norge, i og med at jeg bor her, hehe. Neida, men mulighetene er mye større i London, og spesielt dersom jeg blir å ta en master i fashion psychology. Jeg har lite tro på at det er noe som kommer til å slå an i Norge ;-)

10. Livet ditt om 5 år.
Da bor jeg nok mest sannsynlig fremdeles i London og jobber forhåpentligvis som fashion psychologist. Hvis det ikke er livet mitt om fem år, så vet jeg sannelig ikke hvor jeg er.. Kanskje jeg tar en doktorgrad i klinisk psykologi allikevel? Hvem vet, tiden vil vise og det blir veldig spennende å se! 

- random snapshots from london -


Tar du utfordringen du også? Legg igjen link til innlegget ditt hvis du også vil svare på disse spørsmålene, så skal jeg lese det :-D
Var det noe du ikke visste om meg, kanskje? 



Let yourself think outside the box

Det er så altfor lett å låse seg fast på èn tanke. Èn plan, ett spesifikt mål. Jeg er veldig sånn selv. Men i det siste har jeg begynt å tenke utenfor boksen, og ikke nok med det, jeg har latt meg selv tenke utenfor boksen, viktigst av alt. 



I mange år har jeg visst at jeg skal bli psykolog. Jeg har jobbet mot å komme inn på psykologistudiet, jeg har drømt om det, jeg har vært i kontakt med psykologer og jeg har lest massevis om dette på nettet. Det er det jeg vil her i livet. Jeg har bare visst det, så derfor har jeg gjort det. Men hva om jeg tar en doktorgrad, sliter meg gjennom det og finner ut at jeg ikke vil dette allikevel? Hva skjer da? Man klarer ikke å fullføre en doktorgrad om det gjøres halvhjertig. Her må du ville det for alt i hele verden. Jeg har aldri hatt en plan B, nettopp fordi min plan A er skuddsikker. Jeg vil ikke noe annet, det er ikke noe annet jeg kunne tenke meg. Men så er det kanskje det allikevel..

Jeg har stoppet og tenkt litt. I utangspunktet bare på hva min plan B kunne være, da det er fryktelig vanskelig å komme inn på en doktorgrad i klinisk psykologi. Og midt oppi alt dette har jeg funnet ut at kanskje jeg ikke vil bli klinisk psykolog allikevel? Faget er så utrolig spennende og bredt, og det er så mye interessant man kan gjøre med psykologi! Det er det jeg elsker med studiet jeg går. Uansett hva fremtiden bringer, så vil jeg alltid ha bruk for psykologien min. Det gjelder å være realistisk med seg selv, og jeg har innsett at jeg kanskje ikke kommer til å bli klinisk psykolog. "Hvis man bare vil, så får man det til" er et ordtak. Men kanskje jeg ikke vil nok? Jeg vet ikke hva det er, men jeg har begynt å leke med tanken på å gjøre noe annet med psykologien. Og det er en tanke jeg liker meget godt. Det har nemlig kommet en relativt ny retning innen psykologien som er spådd å bli veldig populær. Fashion psychology heter det, og masteren jeg jeg har lyst til å ta heter MSc Psychology in the Fashion Indistry på London College of Fashion. Hvor spennende høres ikke det ut? Jeg er supergira, og har lyst til å begynne der NÅ! Hehe, men jeg må nok gjennom ett år til på bachelor.. 



Det jeg vil frem til med dette innlegget er at det er greit å endre mening. Det er lov til å ombestemme seg, og det er viktig å tenke utenfor boksen av og til. Som sagt er det altfor lett å låse seg fast på èn ting, derfor vil jeg at dere alle skal stoppe opp et minutt og tenke dere om. Driver dere med det dere egentlig vil her i livet? For det er det som er det viktigste av alt. Ikke studèr noe eller jobb med noe bare fordi andre forventer det av deg. Fordi det er det du har planlagt i årevis. Fordi det er det du skulle bli. Det er viktig å huske på at det er dette du skal drive med resten av livet. Ting forandrer seg, og folk forandrer seg. Det er helt i orden. 

Do what makes you happy! 

Christina Marie



I går fikk jeg et brev i posten om at mitt nye navn offisielt er Christina Marie. Jeg har tenkt på dette kjempelenge, så da jeg kom hjem til Norge på onsdag sendte jeg inn en søknad om å endre fornavnet mitt til Christina Marie etter min mormor som het Else Marie. Jeg er veldig opptatt av navn og syns det er ekstra fint å være oppkalt etter noen, men det er ikke alt. Mormor døde da jeg var 5 år gammel, og siden jeg er den eldste av barnebarna var jeg den eneste som fikk blitt ordentlig kjent med henne og som husker henne. Nestemann var lillebroren min som bare var 3 år gammel, så han husker selvfølgelig ikke like mye. 

Etter at hun døde kalte faktisk Fredrik henne "mormoren til Christina". Hvor morsomt er ikke det? Dessuten har jeg arvet bunaden hennes , så det føles helt riktig at jeg også skal ha navnet hennes og bringe det videre i familien. Det er allerede to andre i familien min som heter Marie etter mormor, så det er allerede et familienavn. Jeg har lyst til å oppkalle barna mine etter mormor, og nå kan jeg også si at jeg er oppkalt etter henne. Ville bare dele dette med dere♥

Er det noen av dere som er oppkalt etter noen spesielle? Fortell! Jeg er jo som sagt unormalt opptatt av navn, hehe.

Livet med ME

Er det noen som husker at jeg begynte på LDN i slutten av mai? Kort fortalt er LDN lav dose naltrexone, som kan virke positivt på autoimmune sykdommer som ME. Jeg har tatt disse pillene hver dag siden slutten av mai; først 1,5 mg, deretter 3mg og nå tar jeg 4,5mg fast hver kveld. Nå vil jeg komme med en oppdatering på hvordan det egentlig går etter en sommer på denne medisinen! Jeg har gått på den i over 3 måneder, og skrev LDN-dagbok helt frem til august, da sluttet jeg fordi jeg skrev det samme hver eneste dag; ingen bivirkninger. 

Livet med ME er ikke bare-bare. Bortsett fra det åpenbare med sykdommen (les: utmattelse), har jeg slitt med mange andre ting som for eksempel hjertebank, mageproblemer, svimmelhet (føler at jeg ser stjerner og skal besvime) og verkende legger, ben og ledd. I tillegg kunne jeg ikke stå opp tidlig uten å sovne i løpet av dagen; så hver eneste dag jeg sto opp tidlig måtte jeg ha en power nap i løpet av dagen. I starten syns jeg ikke at LDN hjalp noe særlig, men når jeg nå ser tilbake på sommeren, har dette vært min beste siden jeg ble syk. Det er helt utrolig å kunne si det, men jeg fungerer faktisk normalt i hverdagen nå. Det er nesten (merk deg nesten) som at jeg er frisk igjen! Det er viktig å huske på at jeg fremdeles er syk, men at jeg fungerer normalt i hverdagen og kan jobbe en normal arbeidsuke som friske mennesker, er helt uvirkelig for meg. Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er. 



Vanligvis blir jeg syk flere ganger per sesong, men nå har jeg faktisk ikke vært syk siden i juni. Det er ny rekord for meg, tror jeg! Rett etter at jeg skrev dette, ble jeg forkjølet (forrige uke). Men når det er sagt, så gikk forkjølelsen over på kanskje halvparten av tiden enn hva jeg er vant til! Dette har gått over all forventning, og jeg gleder meg til å se om dette vil fungere for meg i lengden også. Kanskje jeg blir enda bedre! Jeg trenger ikke å tenke på formen min og ta hensyn til sykdommen i dagliglivet lengre, og det føles helt fantastisk. Jeg tenker faktisk ikke på at jeg er syk hver dag lengre, noe jeg gjorde før. Til tider har jeg følt at hver dag er en kamp om livet, en veldig hard kamp som jeg nesten ikke orker å kjempe lengre. Neste steg blir trening, jeg er supermotivert, men akkurat nå har jeg ikke tid fordi jeg jobber fullt. Jeg vil tross alt ikke pushe grensene for mye; det å jobbe 8 timer hver dag er å pushe grensene nok for meg. Men jeg er veldig fristet til å begynne med yoga og pilates i London, for det vet jeg at jeg liker. Spørsmålet er bare om jeg orker det, i tillegg til å være fulltidsstudent. Det hadde vært en drøm som går i oppfyllelse! 



For å oppsummere vil jeg bare si at, i fare for å høres ut som en levende reklame for denne medisinen; LDN har endret livet mitt. Jeg er så og si kvitt hjertebanken og verkingen i leddene i kroppen, og i tillegg kan jeg stå opp klokken 7 om morgenen uten å ta en power nap i løpet av dagen. Bare det er helt utrolig for meg! Jeg tror faktisk dette er redningen for mange med ME. Det er viktig å huske på at dette ikke vil fungere for alle, det vil fungere forskjellig og noen må kanskje gå på det lengre før de merker noen restultater. Men jeg anbefaler alle med ME å prøve, for man har overhode ingenting å tape på dette! Jeg har ikke fått en eneste bivirkning, og har bare positive erfaringer med dette. Et lite tips på slutten er at LDN bør tas etter 21:00 på kvelden for best virkning. LDN fås på resept, så snakk med fastlegen din om dette! Relativt billig er medisinen også, tatt i betraktning hva du faktisk får igjen for det:-)

Er det noen flere der ute som har erfaringer med LDN?